Høyt spill med klima og velferd

Følgende innlegg kom på trykk i Agderposten mandag 26.august:

Oljeavhengig velferd

Norske politikere har gjort velferden avhengig av oljepenger og gamblet på at vi kan fortsette å leve i lykkelig oljerus. «Yesterday’s fuel» er navnet på forrige ukes hovedartikkel i The Economist. Den handler om olje, og den er illustert med en dinosaur ved en bensinpumpe. Artikkelen konkluderer med at den globale etterspørselen etter de sorte dråpene kan begynne å falle i løpet av et par år.

Det er ingen tvil om at det energipolitiske verdensbildet er i ferd med å endre seg. I forrige uke skrev tidligere Høyre-rådgiver og oljedirektør Terje Osmundsen i Stavanger Aftenblad om at “reisen ut av oljealderen må starte nå”. Omtrent samtidig skrev avisen Nationen om den tyske energirevolusjonen Die Energiewende som har bidratt til å skape to millioner fornybare arbeidsplasser. Hvor lenge skal Norge fortsette å satse alt på oljeindustrien?

Ingen protester fra Stortingspartiene

Oljemeldingen som ble vedtatt av Stortinget i 2011 gikk gjennom uten protester fra noen av stortingspartiene. Meldingen peker i en helt annen retning enn både The Economist og Angela Merkels energipolitikk. I praksis binder den Norge til fortsatt oljeavhengighet i tiårene frem mot 2040, og slår fast at enorme ressurser skal brukes på å lete etter mer olje og gass. De årlige investeringene på norsk sokkel er allerede i ferd med å passere 200 milliarder kroner og de dyktigste ingeniørstudentene har lenge utdannet seg til å jobbe i petroleumsnæringen. Samtidig forvitrer konkurranseevnen i det landbaserte næringslivet. Den etablerte fastlandsindustrien, med Sødra Cell Tofte som nyeste eksempel, taper kampen mot det skyhøye oljesmurte kostnadsnivået. Regjeringen spiller et høyt spill med norsk økonomi.

Det er ikke overraskende at stadig flere ser behov for en kursendring. Forrige sommer vekket artikkelen «Global Warming’s Terrifying New Math» stor oppsikt. Tallene viser at atmosfæren ikke tåler mer enn 565 nye gigatonn CO2 før vi bryter med det internasjonalt anerkjente togradersmålet. Den samme artikkelen viste at verdens olje- og energiselskaper har påvist reserver som inneholder fem ganger mer CO2 enn klimaet tåler. Det betyr at omkring åtti prosent av de kjente reservene av fossil energi må bli liggende i bakken. Det betyr også at vi allerede har funnet mer olje og gass enn vi kan ta opp. Dermed reiser det seg et spørsmål som Jens Stoltenberg burde tatt stilling til for lenge siden: Hva er hensikten med å lete etter enda mer olje og gass – når verden allerede har funnet alt for mye? Vi utfordrer spesielt Høyre og Arbeiderpartiet til å svare oss på dette spørsmålet.

En ny energipolitikk

De Grønne vil iverksette en norsk Energiewende. I en grønn fremtid vil omstillingen til fornybare løsninger for transport, matproduksjon, energiproduksjon og andre sektorer bli den viktigste vekstnæringen av alle. Derfor er vi opptatt av å finne næringer som tar med seg kompetansen fra petroleumsindustrien inn i en bærekraftig økonomi. Slik kan Norge fortsette å være verdensledende på flere områder, også etter at oljealderen er slutt.

Vi må umiddelbart starte omstillingen. Ved å stanse åpning av nye felt, med sikte på full utfasing av oljeindustrien innen 20 år, vil De Grønne skape stabile forventninger og redusere kostnadspresset i økonomien. Bare et mangfold av nye ideer, teknologier og virksomheter kan sette oss i stand til å løse alle oppgaver uten bruk av fossil energi. Derfor foreslår vi også en rekke grep som bedrer vilkårene for gründere, småberdifter og entrepenører.

I åtte har har den sittende regjeringen gjort Norge mer oljeavhengig. At høyresiden, med Erna Solberg i spissen, går til valg på å fortsette langs det samme blindsporet understreker behovet for et grønt gjennombrudd i norsk politikk.

Johannes Moen

Fylkesleder og førstekandidat for De Grønne i Aust-Agder