Livet består av mer enn «working nine to five»

Det å ha en jobb å gå til er godt for helsa, det gir mulighet til å sikre seg økonomisk, og det er bra for samfunnsøkonomien. Likevel kan ikke målet være at så å si hele den voksne befolkningen er i fullt arbeid nesten til enhver tid.

mai 1, 2017

I Norge lever de fleste av oss gode liv takket være blant annet arbeiderbevegelsens utrettelige innsats. Arbeid er en stor og viktig del av hverdagslivet. Mulighet til arbeid, arbeidsforholdene på jobben og hvor mye vi jobber, berører i stor grad hver enkelt av oss.

Dagens arbeidsforhold, de avtalefestede rettighetene og sikkerhetsnettet om vi faller ut av arbeidslivet, er nok noe våre hardtarbeidende forfedre og formødre knapt kunne ha drømt om.

Hver tidsepoke har sine utfordringer. Dagens og framtidens scenario for arbeidslivet må vi ta på høyeste alvor. Den såkalte arbeidslinja er på mange måter fortsatt en hederlig tilnærming.

Det er dokumentert at det å ha en jobb å gå til, er godt for helsa og som gir mulighet til å sikre seg økonomisk, til å komme inn på boligmarkedet og selvsagt er det bra for samfunnsøkonomien.

Men det er mange forhold i tiden som tilsier at kursen trenger å justeres noe bort fra at målet er at så å si hele den voksne befolkningen er i fullt arbeid nesten til enhver tid.

Vi har et alvorlig symptom med gruppen av unge som det, litt forenklet sagt, rett og slett ikke er plass til i arbeidslivet. Det er heldigvis ikke så dramatiske tall her i Norge som i en del land i Sør-Europa, men uansett er det urovekkende.

Vi har også fortsatt mange, spesielt kvinner i helse- og omsorgssektoren, som jobber deltid og som med tanke på pensjon faller langt etter.

Dessuten kan det ofte også medføre problem med mulighet til boliglån når de er i etableringsfasen. Det siste gjelder i høyeste grad arbeidstakere som er midlertidig ansatte.

Så har vi barnefamiliene og tidsklemma. Vi vet at mange familier løser dette ved at kvinnen jobber redusert. Her også sniker det seg inn en likestillingsutfordring.

Er det på tide å se på antall arbeidstimer er normalarbeidsuke skal være? Hva om vi kan legge inn noen hvileskjær i arbeidslinja for dem som er i full jobb – til alles beste?

Norge er verdens beste land å bo i målt ved innbyggernes lykke, har vi nettopp fått bekreftet. Vi vet fra forskningen at denne lykken kan opprettholdes uten en videre vekst i forbruk. For mange grupper er det ikke lenger et behov for lønnsvekst.

Økt fritid til alt fra samvær med barn, familie og venner til frivillig arbeid og fritidssysler er det mange som kunne ønske seg mer av. Med en utvikling i retning kortere arbeidsuke, vil det kunne bli en mer rettferdig fordeling av jobbene.

Da vil det ikke bare være høy-inntektsfamilier der den ene kan redusere arbeidstida for å få familiekabalen til å gå opp, og kabalen vil i større grad gå opp for alle.

Er det andre løsninger enn de vi kan kalle tradisjonelle og som ivaretas gjennom folketrygden/Nav som kan være en løsning for livsopphold i perioder?

I Finland og andre steder tar de nå opp en gammel idé som ofte går under betegnelsen borgerlønn. Det blir spennende å se om dette kan ha noe for seg og om det lar seg gjennomføre på en smidig måte.

Det er i hvert fall mange muligheter vi må våge å diskutere, og som 1. mai er en god anledning til å løfte fram.

Vår tids største oppgave å løse – og dermed rammen som må settes for all politikk – også arbeidslivspolitikk – er den gale retningen vi beveger oss i når vi ser på klima- og miljøutfordringer.

Det skjer nå en galopperende rask reduksjon i biologisk mangfold, fall i antall ville dyr på jorda, nedbygging av uberørt natur, utarming av matjord, mm.

Alle disse endringene, både hver for seg og spesielt sammen med og vevd inn i klimaproblematikken, er av udiskutabel betydning for vår framtid. Her i Norge er vi foreløpig skjermet for dramatiske endringer som allerede er merkbare i mer sårbare områder.

Heldigvis – om vi samler oss om kloke løsninger – kan vi fortsatt snu mye av denne utviklingen. Ett av valgene vi bør gjøre er en planlagt og styrt avvikling av oljevirksomheten vår.

En av parolene i 1. mai-toget i Oslo i år, er krav om grønne jobber nå, sammen med et nei til LoVeSe (utredning for oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja).

Miljøpartiet de Grønne er det eneste partiet som tør å se at oljevirksomhetens dager uansett må være talte og at det fornuftige valget er å ha en plan for en styrt avvikling over en 20-års periode.

Denne uken ble De Grønnes forslag om å erstatte oljevirksomheten med 10.000 grønne arbeidsplasser i året fram mot 2040, tatt opp i Stortinget.

Paroler som handler om et mer grønt og klimavennlig arbeidsliv nå – for det haster – må være det aller viktigste denne 1. mai. Det å satse på noe annet enn et lite kvantesprang i grønn retning, er rett og slett å sette våre arbeidsplasser og vår velferd på spill. Dessuten var det dette med på å ta vare på vårt framtidige livsgrunnlag da – to fluer i ett smekk!

Vi må heller ikke glemme at et medmenneskelig arbeidsliv tuftet på de rettigheter som er kjempet fram gjennom mange år, ikke må skusles bort med uklare økonomiske begrunnelser. Vi trenger nok noen slike paroler også.

Og altså sist, men ikke minst: Del på jobbene og tenk ut av boksen! Det hører også med på 1. mai i 2017.

Vi må ha som mål å finne økonomisk forsvarlige måter, der vi fordeler mulighet til lønnet arbeid balansert med økt fritid og normalisering og avstigmatisering av perioder med andre livsformer enn «working nine to five».

Tonje F. Valenzuela

Talsperson og 2. kandidat til stortingsvalget for Miljøpartiet De Grønne i Aust-Agder